If you want to get ahead
<Tilbake til siste nytt
21. September 2020

Olav D. Kongevold har kastet anker

Kongevold har kastet anker for siste gang og begraves i Vanse kirke torsdag 24. september kl 13:00. Som prosjektleder og senere direktør vil nok mange vil hevde at han var en av Sørlandets viktigste redningsmenn.

Denne teksten ble skrevet i medlemsbladet til Venneforeningen - Ship O'Hoy - for noen år siden:

"FULLRIGGEREN SØRLANDET har vært gjennom mye og har mange å takke for at hun stadig kan seile i all sin prakt. En av dem er Olav Kongevold. – Det var en ledig stilling. Jeg søkte på den. Så enkelt var det, sier han. Olav Kongevold er konkret og  kontant i fortellingen om hvordan han endte som prosjektleder for Sørlandet i 1978. Den nå 87 år gamle tidligere marineoffiseren og orlogskapteinen fikk jobben. På daværende tidspunkt var ikke fullriggeren seilingsdyktig, og første oppgave for den nyansatte ble å lede restaureringen. 

SKIPSREDER JAN STAUBO hadde eid Sørlandet i noen år, og den lå til kai i Kilsund, øst for Arendal. Etter at forretningene  begynte å gå trått for Staubo, ble det vanskelig å holde tritt med nedbetalingene. Fullriggeren var blitt benyttet til rekreasjon og representasjon og hadde ikke vært til sjøs på lengre tid da den ble kjøpt av Skjelbreds Rederi og gitt til Kristiansand kommune. Restaureringen foregikk fra 1978 til 1980, og var svært omfattende. 

– Det var et skall, sier Kongevold om tingenes tilstand i forkant av arbeidet. Men sammen med dugnadsleder Arne Ø. Fosseli, frivillige krefter og talløse arbeidstimer, ble Sørlandet igjen seilingsdyktig. 

Ressursene var knappe, og det måtte kjempes på flere fronter for å få inn midler. Russen i Kristiansand avholdt i samarbeid med Venneforeningen en dør-til-dør-aksjon som resulterte i 3000 nye medlemmer på én eneste kveld. Kongevold, Fosseli og resten av bidragsyterne hadde med andre ord landsdelens befolkning i ryggen under arbeidet. 

SOMMEREN 1980 kunne Sørlandet atter en gang seile, og hun skulle gjøre et storstilt comeback ved blant annet å bli valgt til “leading ship” i OP Sail-paraden til Amsterdam. Seilasen måtte dessverre avbrytes, så paraden ble ikke gjennomført. Men skutene la til i verdensbyen, og Sørlandet var absolutt i fokus, ikke minst fordi hun var i bedre forfatning enn noen gang. Hun vakte også oppsikt av en annen grunn: Et mannskap bestående av både kvinner og menn, noe som slett ikke var en selvfølge. En viktig merkesak, initiert av Kongevold. 

I 1981 besluttet Kristiansand kommune at Sørlandet skulle eies av en stiftelse, og Kongevold ble ansatt som administrerende direktør. I de kommende årene satte han i gang flere tiltak for å sikre skipets økonomi og finne et varig bruksområde. Sørlandet ble stilt til disposisjon for folkehøyskolene, og de hadde kortere turer i Europa. De som mønstret på, stilte til opplæring på fredagen, og skuta satte seil allerede på søndagen. Så seilte de til for eksempel England, lå der i helgen, før returen starten på mandagen. Etter hvert kom også faste avtaler om opplæring til sjøforsvaret på plass, med opplæring og sertifisering av skipsoffiserer og mannskap ombord. Kongevold var også initiativtaker til å engasjere fullriggeren i internasjonale seilskipsprosjekter med mannskap i alle aldre og fra mange forskjellige nasjoner.

I 1998 TAKKET KONGEVOLD for seg som administrerende direktør. Det samme året ble han tildelt kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats i arbeidet med Sørlandet og for norsk seilskipstradisjon. I løpet av hans 17 år som direktør for stiftelsen, hadde 7800 elever fra 24 land vært mannskap på Sørlandet."

Tekst: Eli van der Eynden